trygghetssirkelen er delt inn i tre, topp, bunn og hendene. greia er liksom at ungene våre, når de får det de trenger av oss hender, beveger seg rundt og rundt på denne sirkelen. ut for å utforske, inn igjen for å lade/fylle koppen, og så ut igjen. meron har ikke tenkt SÅ mye på dette. litt mer mer sånn, javel, der skulle du sitte på fanget ja. men det emmanuel gjør, er livsviktig lading.